Dragracing

Det er mange ulike måter å drive med billøp på rundt om i verden, men det man behøver, uten noen diskusjon, er biler for å gjøre det. Så derfor kommer vi ikke til å snakke om andre typer av løp som foregår i høy fart, som med motorsykler eller båter. Biler er en ting, og de andre er noe annet igjen. Det som er gøy å se på er hvor ulike og unike biler faktisk kan være. Det er visse biler som bare har lov til å bli brukt i konkurranse-øyemed, og ingenting annet. Det er fordi de ikke er trygge på vanlige veier, da deres motor er altfor kraftig for vanlige veier.

En type av løp som kan settes i denne kategorien er dragracing, og det er noe de aller fleste har hørt om, selv om de ikke helt vet hvordan det foregår. Egentlig er det jo fryktelig enkelt. Det er som regel to biler som konkurrerer mot hverandre, hvor målet er krysse mållinjen først. Den som gjør det vinner, men det er ikke noen svinger eller noe slikt. Det er en rett bane, på noen hundre meter som oftest, og bilene blir satt i gang fra en stående posisjon. Her bruker man også andre typer av kjøretøy, og det finnes naturligvis også motorsykler og slikt. Når vi prater om dragracing så prater vi om den lovlige, litt harry varianten, du har sett. Ikke den varianten som inneholder gateløp, av typen man ser i filmer som Fast and the Furious altså. Den varianten er ulovlig, mens den første er lovlig.

Akkurat det er jo en viktig faktor i dette, og selv førstnevnte er lov bare i organiserte former, og det er ikke slik at alle kan gjøre det uten tillatelser – og slik er det jo med det meste her i verden. Det som er greia her er at bilene som oftest er modifiserte og ordnet på, i aller største grad til å bli mye kraftigere enn hva de egentlig er. Det i seg selv er ikke så rart, og når noen i tillegg bygger sine egne biler så er det klart at slik kjøring må foregå i kontrollerte former. Fordi når man ser bilene nå hastigheter i flere hundre kilometer i timen, så blir det også fort gjort vanskelig å bremse ned, og man ser ofte at ulykker skjer, fordi farten er rett og slett altfor høy.

Det er derfor man også har organisasjoner i de ulike landene hvor dette foregår, for å prøve å forsikre så mye som mulig at det er trygt. Det er vanskelig å oppnå naturligvis, men det er virkelig verdt forsøket. Det som er gøy å se er at i Norge så startet dette for første gang helt tilbake i 1958, da de to første klubbene kom til Norge. Det første stevnet i Skandinavia ble dog holdt i Sverige, i 1968. Her i Norge blir dragracing organisert av Norges Bilsportsforbund, som er sentralorganet for all organisert bilkonkurranse i landet.

Det er klart, i det store bildet, og i sammenligning med andre bilkonkurranser så er dragracing fortsatt ganske nisje. Men det er også veldig gøy å se, fordi bilene går utrolig fort, og det føles liksom som om ting er ute av kontroll, på en kontrollert måte, som er et paradoks i seg selv.